Rammeplanen for barnehagens innhold 2017: «Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse».

Alle barna skal oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Vi i Lijordet barnehage tar dette på alvor! Vi har et ansvar for å skape gode relasjoner til barna, slik at alle opplever trygghet og omsorg.  Denne prosessen starter fra første dag barnet er i barnehagen hos oss og siste dag som førskolebarn. Barna er aktive bidragsytere i omsorgsarbeidet og viser mye omsorg i hverdagen. Dette gjelder både i forhold til hverandre og til de voksne i barnehagen. Barna er kompetente og aktive, de er omsorgsytere.

Omsorg er et stort begrep, men også kjernebjelken i arbeidet vårt i barnehagen. Små barn er fullstendig prisgitt personalet i barnehagen. De trenger voksne som tar vare på dem, ser hvilke behov de har, beskytter dem og veileder dem i rett og galt. Det handler om å være nær og til stede med barna.  Vi vil gi barna en forutsigbar hverdag ved å ha en fast rytme på dagen, tydelige rammer og forståelige regler.

Trygge barn er den viktigste forutsetningen for at barna skal trives i barnehagen. Trygge barn gir seg hen til leken, utforsker, utvikler seg og lærer.  Barn lærer gjennom egne erfaringer, gjennom lek og aktiviteter, daglig samspill og samvær. Hva de lærer, avhenger blant annet av kvaliteten på samspillet og hvordan personalet møter og følger opp barnas uttrykk og innspill. Vi skal være der når barnet trenger en hjelpende hånd, har oppdaget noe spennende ute i sandkassen, eller når noen har dyttet eller vært ugrei. Vi er barnets trygge base, dets ladestasjon, tolk og talerør utad. Vår visjon i Lijordet barnehage er at vi voksne er trygge, inspirerende og lekende voksne!

Trygghetssirkelen

Barna i barnehagen er avhengig av gode og trygge tilknytninger til de voksne i barnehagen. Foreldre/foresatte vil som regel alltid være barnets primære omsorgspersoner, men barnehagepersonalet kommer på en god andreplass i barnas liv. Personalet i barnehagen er derfor barnets sekundære omsorgspersoner. De aller fleste norske barn går i dag i barnehagen. Derfor er det svært viktig at de voksne mestrer å etablere gode og trygge relasjoner til barna.

Trygge relasjoner viser seg å ha stor innvirkning på barna psykiske helse og legger grunnlaget for videre emosjonell, sosial og kognitiv utvikling. For at de voksne i barnehagen skal kunne etablere trygg tilknytning til barna, er de avhengig av å kunne forstå barnet innenifra (Brantzæg, Torsteinson, Øiestad, 2015).

Et verktøy vi kan bruke for å forstå og møte barnas behov er trygghetssirkelen. Trygghetssirkelen er en visuell sirkel, der den voksne er den trygge og sikre havnen. Når barnet er utforskende, beveger det seg ut fra den trygge havnen, barnet er da oppe i sirkelen. Barnet er fremdeles avhengig av voksne i form av støtte, hjelp ved behov og glede med barnet. Når barnet er nede i sirkelen har barnet behov for beskyttelse, trøst, godhet og organisering av følelsene sine (Powell, Cooper, Hoffman, Marvin, 2015).

 

Vi jobber ut ifra trygghetssirkelen (Circle of Security). Dette er en tilknytningsmodell som lærer oss å se barnet innenfra og forstå barnets signaler bedre. Et trygt barn bruker omsorgspersonen som en sikker base for utforskning, som søker trøst og tar imot trøst. Barn kan komme ned på sirkelen fordi de er redde, trøtte eller har slått seg. Da trenger de en omsorgsperson som ser barnet og som barnet kan «lade» batteriene hos, før de er fulladet og kan leke og utforske igjen. Hvert barn som er i Lijordet barnehage er unikt, og har ulike behov. Det er vårt ansvar å bli kjent med disse behovene og tilpasse ut fra hva hvert barn trenger.

 

 

Trygghetssirkelen bygger på at vi voksne skal være større, sterkere, klokere og god.

•       Større: det er åpenbart at barn må ha noen som er større rundt seg for å kjenne seg trygge. Men større innebærer noe mer enn å være fysisk større. Det betyr at du kan ta grep, organisere, planlegge, forberede og ha kontroll over situasjonen. Forbered barna som kommer og følg opp det du sier.

•       Sterkere: Barn kjenner seg trygge ved å ha noen der som er fysisk sterkere enn dem. Men det innebærer også at vi er sterkere følelsesmessig sett. Fordi nervesystemet til barn ikke er ferdig utviklet, og fordi barna forstår mindre av seg selv og verden, blir de lettere stresset, redde, sinte og forvirrede. Sånn sett har vi voksne et stort fortrinn i å greie å være sterkere følelsesmessig enn barna. Likevel oppstår det lett situasjoner hvor vi ikke får til dette. Mange voksne kan for eksempel miste sterkheten om et barn sier frekke ting, og blir ufin tilbake. Da mister de voksne det å være sterkere, som igjen gjør barna utrygge. Vi må stadig jobbe med voksenrollen vår.

•       Klokere: barn trenger voksne som forstår mer enn dem, som kan forklare dem hva som skjer rundt dem på en annen måte enn dem selv. Når barna merker at vi voksne gjør dette, bidrar det til trygghet. I voksnes forståelse og kunnskap ligger også muligheten til å forstå hva som skjer med barna emosjonelt. Eksempel: «Jeg skjønner at du ville være inne å leke nå, men nå skal alle barna ut å leke. Det var ikke som du hadde tenkt, og da ble du sint. Nå skal vi ut å leke, og så skal vi inn igjen etterpå». Det kjennes ofte godt for barn å få slike utvidede forklaringer (ikke for lange) på reaksjonene sine, og du vil merke at når du greier å gi barn dette, så vil de ofte roe seg ned raskere. I tillegg gir du også barna en viktig gave- de får en mulighet til å bli bedre kjent med seg selv og sine følelser. På sikt hjelper du barnet til å forstå både seg selv og andre på en bedre måte. Dette vil ha konsekvenser for hvordan barnet vil greie seg i sosiale relasjoner videre i livet. Like viktig som omsorg er det å ta ledelsen. Vi vet og forstår mer enn barnet om hva som er trygt, sunt og godt for barnet.

•       God: Å beholde godheten for barnet, også i de situasjoner hvor vi må sette grenser og ta tak, er en viktig målsetting. Med godhet mener vi at barna opplever oss som vennlige og snille. Når vi mister godheten, kan vi komme til å virke skremmende på barna. At vi skremmer små barn, kan føre til at de hører på oss der og da, men det bidrar ikke til en trygg samarbeidsvilje i barnet. Når det kommer ubehag, anstrengthet eller frykt inn i relasjonen, vil barns samarbeidsevne reduseres.